Luftporter – den smarte måten å være cool på!

Luftkondisjonering er mer energikrevende enn oppvarming, og etterspørselen etter kjøling – og særlig luftkondisjonering – øker kraftig.

Kjøling har blitt en del av livet, mennesker forventer å ha luftkondisjonering som gjør boliger, kontorer og biler komfortable og en del steder rett og slett beboelige. De fleste næringsmidler er avkjølte eller frosne. Legemidler, inkludert vaksiner, trenger kjøling, og mange bransjer er avhengig av kjøling. Hvis vi hadde sluttet å kjøle ned datasentre, ville Internett kollapse innen noen minutter. 

Kunstig kjøling er et ganske nytt fenomen. Det første luftkondisjoneringsaggregatet for hjemmebruk kom i 1914 og de første kjøleskapene i 1930. På 1950-tallet slo luftkondisjonering gjennom for fullt i USA. Luftkondisjonering ble først og fremt oppfunnet for å få mer effektive maskiner, men man fant ganske snart ut at det også økte menneskenes effektivitet.

Luftkondisjonering redder til og med liv. Varmebølger kan føre til helseproblemer og forårsake økning i antallet dødsfall på grunn av f.eks. hjerte-, kar- og lungesykdommer. 

Energisluker
Luftkondisjonering er mer energikrevende enn oppvarming, og etterspørselen etter kjøling, og særlig luftkondisjonering, øker kraftig, forårsaket av en varmere planet og en raskt voksende middelklasse i stadig flere land. Luftkondisjonering står allerede for ca. 40 % av strømforbruket i Bombay i India. Mer en halvparten av Saudi-Arabias strømforbruk om sommeren går til luftkondisjonering. Også i Storbritannia står luftkondisjonering og kjøling for nesten 20 % av det totale strømforbruket. USA (folketall 318 millioner) bruker mer energi på kjøling enn Afrika bruker på energi totalt (folketall 1,1 milliard).

Ifølge EU kommer energien som brukes til å kjøle bygninger i Europa, sannsynligvis til å øke med 72 % i de kommende 15 årene, mens energien som brukes til oppvarming, reduseres med 30 %. Også i Norge brukes stadig mer energi på luftkondisjonering, hittil mest i forretninger, kontorer og i biler, men økningen merkes også i privatboliger.

Kaldt på riktig måte
Utfordringen med det økende energiforbruket til kjøling ligger i å forsøke å redusere behovet for kjøling ved f.eks. å utforme bygninger bedre. Videre er utfordringen å skape mer effektive kjøleprosesser og sørge for at energien som brukes, er renest mulig. Gjennomtenkt design og ny teknologi kan minimere og til og med eliminere behovet for luftkondisjonering. Det oppnår man f.eks. ved å unngå mørke, utvendige flater, ved hjelp av trær eller annet som skaper skygge, eller ved å isolere bygninger og bruke moderne vinduer som slipper inn lys, men reflekterer varme. Slike tiltak koster, men kan redusere behovet for kaldere luft og dermed kostnadene i det lange løp.

En enkel måte å redusere energiforbruket ved luftkondisjonering på, er ved å bruke luftporter til å minimere tapet av kjøleluft gjennom dører og porter.

Luftporter – en usynlig dør
I en bygning der døren åpnes og lukkes for at mennesker eller maskiner skal passere, eller der døren til og med står åpen, brukes det mye energi til unødig kjøling når den kalde luften forsvinner ut. Med luftporter skapes en effektiv og usynlig dør som holder den avkjølte luften inne og hindrer varm/fuktig luft fra å komme inn. Luftporter er svært effektive når de brukes i luftkondisjonerte bygninger eller kjølerom. Thermozone-teknologien har en nøyaktig tilpasset lufthastighet som gir en jevn luftport over hele åpningen. Fricos luftporter gir derfor det mest effektive skillet med minst mulig energiforbruk, uansett om det er kulden eller varmen man vil bevare innendørs. 

Uten luftport strømmer den dyre luftkondisjonerte luften ut.

Med luftport oppnås et skarpt skille mellom inne- og uteluften.

Les mer om våre ulike luftporter på www.frico.no